Cinderella is proof that a new pair of shoes can change your life

Vans kjøpt i Bulawayo, Zimbabwe

Converse fra baresko.no

Håndmalte sko, kjøpt på Antelope Park

Mazuva Ekufara

Jeg kan med hånden på hjertet si at turen til Zimbabwe har forandret meg. Alle sier at ting skjer når du minst venter det, noe jeg selv har begynt å tro på i det siste. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle reise til Afrika, og at det skulle endre alt.

Før jeg dro til Zimbabwe var jeg nesten litt irritert på meg selv for at jeg hadde tatt et helt år fri, bare for å reise bort i en måned. Jeg hadde jo planen klar for hva og hvor jeg ville studere, og skjønte ikke hvorfor jeg ikke hadde tenkt på at jeg kunne reist til Zimbabwe sommeren 2012 istedenfor å kaste bort et helt år jeg egentlig kunne brukt på å studere.

I dag er jeg uendelig glad for at jeg faktisk dro i november. Før jeg dro fikk jeg en jobb med verdens flotteste kolleger, som har gitt og lært meg så utrolig mye. Selv om jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle jobbe med barn, overrasket det meg hvor godt jeg trivdes – og i dag er det en erfaring jeg ikke ville vært foruten.

Å reise bort er noe alle bør unne seg, alene eller sammen med noen. Jeg var så heldig at jeg fikk dele denne opplevelsen med en jeg kjente fra før – men også fikk oppleve hvordan det var å være alene et helt annet sted i verden. Jeg har møtt mennesker som gir meg så mye glede, som jeg har fått dele så utrolig mye med, og som jeg alltid kommer til å være glad i.

Måneden min i Zimbabwe, som raskt ble til to – har fått meg til å tenke over hva jeg egentlig vil gjøre i framtiden. Det ene friåret fra studiene, som jeg til tider angret på at jeg tok, blir nå til to. Jeg stresser ikke lenger med å få meg en utdanning, det får jeg nok etterhvert. Akkurat nå er det så mye annet jeg vil gjøre – jeg vil se verden, jeg vil smake og lukte, jeg vil le og gråte, og jeg vil finne ut hva jeg vil.

Zimbabwe, Antelope Park, løvene og menneskene ga meg så mye mer enn jeg noen gang kunne forestilt meg – jeg gleder meg så inderlig til jeg skal tilbake!

Knowledge cannot replace friendship. I’d rather be an idiot than lose you.

Så ble det valentinsfeiring på meg allikevel, etter at valentinsdaten min til slutt våknet etter å ha forsovet seg i to timer. Men det er jo en del av sjarmen hennes, det må sies. Og det manglet ikke på kjærligheten – Kristina imponerte stort med å spandere baguett og cola, kjøretur til den mest romantiske plassen i Nordreisa, samtidig som jeg fikk nyte den nydelige sangstemmen hennes til en cd full av sanger vi lagde da vi begge var litt nedpå.

Kristina er gullego! ♥

Be my valentine, baby

Jeg har fått dilla på slike øredobber i det siste… begge er fra Glitter. 

Jeg har feiret den å så store valentinsdagen i Alta sammen med resten av familien – med shopping og tantebesøk. Koselig det, fikk til og med gavekort og goodie bag fra Bik Bok – sier jo ikke nei takk til sånt?

Akkurat nå sitter jeg å venter på valentinsdaten min, som var så snill å invitere meg med ut på et bedre måltid… men som jeg etter fire ubesvarte anrop mistenker har falt i søvn. Igjen.

Får tilbringe resten av kvelden sammen med min kjære PC da, som etter fire flotte år nå synger på siste verset. Åh, det er så kjedelig å investere i dyre ting som nye PC’er… Denne fikk jeg jo gratis!

Vil jo mye heller spare til jeg skal tilbake til Afrika i sommer!

Obsessed

The greatest thing you’ll ever learn,
is just to love and be loved in return

Never give up

“And when they seek
to oppress you
And when they try
to destroy you,
Rise and Rise again
and again
Like The Phoenix
from the ashes
Until the Lambs
have become Lions
and the Rule of Darkness
is no more “

Må få rette en stor takk til Max MacAndrews på Underdawg i Tromsø, som var tålmodig og utrolig talentfull!

Writer’s Block

Ååh, jeg hater å ha skrivesperre.

Jeg ble bedt om å skrive om Antelope Park for xplore, organisasjonen jeg reiste gjennom – noe jeg ble kjempeglad for, og begynte å jobbe med umiddelbart! Ukene etter at jeg kom hjem har derimot vært fulle av jobb, venninnebesøk, familiemiddager, Nintendo 64, Facebook og lange telefonsamtaler. Og når jeg endelig har tid til å fortsette med skrivingen, får jeg tidenes skrivesperre. Jeg sitter helt fast!

Problemet er vel at etter 2 måneder i Antelope Park, har jeg så mye å fortelle at det er vanskelig å fatte seg i korthet. Derfor har jeg også hatt litt vanskelig for å komme tilbake til bloggingen – delvis fordi jeg ikke vet om jeg har hatt lyst til å blogge mer, og delvis fordi jeg ikke aner hvor jeg skal begynne! Hvordan forklarer man sin livs opplevelse uten at det blir kjedelig å lese for andre?

Herregud, jeg må jo skrive en bok for å få med alt!

 

Good times never felt so good

Vært enda en flott dag på AP! I dag hadde jeg og Linda Behaviour Enrichment med løvene, noe som betyr at vi lager leker av ting vi finner i naturen og ser hvordan løvene reagerer på dem. Jeg og Linda festet masse fjær til noen pinner – noe som ble en stor suksess!

Veldig artig å leke med løvene, selv om de til slutt ble helt ville og hadde lyst å leke med oss også. De er jo så søte da – elsker dem!

Fikk også mitt første løvekutt på leggen i dag, da Penya og Paza løp forbi meg mens de lekte. Sånt som skjer det da!

Får ikke lastet opp bilder, det tar jo flere timer!!

 

Jeg lever!

Okei, hvis det fortsatt er noen som gidder å klikke seg inn på verdens dårligste reiseblogg… her er jeg!

Da har jeg vært på Antelope Park i over 2 uker, og jeg elsker det! Det er selvfølgelig grunnen til at jeg ikke har vært på internett, det er rett og slett ikke tid. Det er alltid noe spennende som skjer, og de aller fleste velger heller å være sosial enn å sitte på data. I tillegg er ikke internettet verdens raskeste, så det er en prøvelse bare å få lastet opp bilder!

Livet på Antelope Park er som sagt veldig bra – så bra at jeg har bestemt meg for å forlenge besøket mitt, hvis alt ordner seg med jobb og økonomi. Da blir jeg forhåpentligvis her til over nyttår! Men jeg har mange gode venner her som skal passe godt på meg i jula – så det trenger du ikke å bekymre deg for, mamma.

Har ikke tid til å laste opp bilder denne gangen, men det kommer nok! Kanskje om 2 uker?

Hakuna Matata (obs! skrevet mandag for 2 uker siden)

Da var første dagen på Antelope Park i Zimbabwe snart over. Det har vært helt utrolig, helt annerledes enn jeg egentlig hadde sett for meg – det har vært enda bedre! Jeg har truffet så mange hyggelige mennesker, og fått bare norske roommates; Linda, Anita og Ingrid. Alle som jobber her er kjempekoselige og selve området er kjempestort og veldig frodig.

I dag har vi fått mye info, fått se alle løvene de har her og vært på vår første Lion Walk med The Two L’s, Lewa og Laili. De er så fine! Gleder meg allerede til i morgen, da skal jeg ha min første Cub Sitting, hvor vi skal sitte sammen med løvene i 2 timer og bare slappe av.

Kan skrive mer en annen dag – nå er jeg snart fri for internett!

Are we there yet?

Jeg måtte skrive et innlegg på forhånd, bare fordi Linda satt å leste bok i Oslo og jeg kjedet meg… Også ville jeg egentlig bare ha en unnskyldning for å legge ut bilder av oss. Akkurat NÅ er vi sikkert i lufta, på tur til Johannesburg, med mindre flyet ble forsinket fra Oslo pga det dårlige været.

Pizzaaaaa ♥

Oss to i Oslo

Sitter på Gardemoen – første stopp på Den Store Reisen. Da var vi offisielt på tur, Ida og Linda på nye eventyr. Til nå har vi blitt positivt overrasket over frokosten til SAS, ordnet masse dollar til Linda og planlagt Pizza Hut til middag.

Tre timer igjen til flyet går til London… Tviler på at vi får tid til å gjøre noe spesielt der før vi reiser videre til Johannesburg. Framme i Bulawayo, Zimbabwe i morgen ca klokken 2!

Ha det bra, Norge – ses om en måned!

Hej då

Da var dagen kommet… selv om dagen med stor D egentlig ikke er før i morgen. Jeg og Linda kjører til Tromsø i dag, ettersom flyet til Oslo går veldig tidlig i morgen. Herregud, jeg har så mange ulike følelser at jeg aner ikke hva jeg skal føle først!

(pustepause)

Jeg reiser faktisk til Afrika i morgen. Jeg er spent, bekymret, overlykkelig, nysgjerrig – og veldig, veldig glad! Jeg kommer til å savne alle sammen her hjemme, norsk mat og sjokolade, senga min… og klærne mine! Kofferten ble plutselig veldig tung, og jeg måtte ta ut ganske mye. Men men, klær kan jo vaskes!

Nå sitter jeg bare å venter på fiskegrateng (nom nom) – et ut av mine siste måltider i Norge!

Ida i Afrika

For at ikke barna i barnehagen skal glemme meg helt mens jeg er i Zimbabwe, ble jeg og den snille sjefen min enig om at jeg kunne lage en kalender de kan ha i barnehagen. Da kan de krysse ut dagene, slik at det blir litt lettere for de å se hvor lenge jeg blir borte.

I dag har jeg ikke gjort noe annet enn å gjøre ferdig kalenderen og forberede meg til jeg skal ha samling med barna i morgen. Gleder meg til å fortelle de om Afrika, vise bilder, høre musikk og fortelle om hva jeg skal gjøre i Zimbabwe. Er jo morsomt at jeg kan dele det med de også.

3 dager igjen til jeg reiser! 

I avisa…

Okei, så ble det ikke noe innlegg om avisen på mandag, men her er det!

Jeg er veldig fornøyd med artikkelen, og er spesielt glad for at Kristina fikk med vårt motto: “Lev livet farlig, vi skal alle dø uansett“. De fleste spør oss jo alltid om vi ikke er redd for å bli bitt eller å bli spist opp av løver – men det er ikke noe jeg er redd for akkurat. Jeg gleder meg bare jeg!

6 dager igjen!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Det fortjener mange utropstegn!