Vans kjøpt i Bulawayo, Zimbabwe

Converse fra baresko.no

Håndmalte sko, kjøpt på Antelope Park

Jeg kan med hånden på hjertet si at turen til Zimbabwe har forandret meg. Alle sier at ting skjer når du minst venter det, noe jeg selv har begynt å tro på i det siste. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle reise til Afrika, og at det skulle endre alt.

Før jeg dro til Zimbabwe var jeg nesten litt irritert på meg selv for at jeg hadde tatt et helt år fri, bare for å reise bort i en måned. Jeg hadde jo planen klar for hva og hvor jeg ville studere, og skjønte ikke hvorfor jeg ikke hadde tenkt på at jeg kunne reist til Zimbabwe sommeren 2012 istedenfor å kaste bort et helt år jeg egentlig kunne brukt på å studere.

I dag er jeg uendelig glad for at jeg faktisk dro i november. Før jeg dro fikk jeg en jobb med verdens flotteste kolleger, som har gitt og lært meg så utrolig mye. Selv om jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle jobbe med barn, overrasket det meg hvor godt jeg trivdes – og i dag er det en erfaring jeg ikke ville vært foruten.

Å reise bort er noe alle bør unne seg, alene eller sammen med noen. Jeg var så heldig at jeg fikk dele denne opplevelsen med en jeg kjente fra før – men også fikk oppleve hvordan det var å være alene et helt annet sted i verden. Jeg har møtt mennesker som gir meg så mye glede, som jeg har fått dele så utrolig mye med, og som jeg alltid kommer til å være glad i.

Måneden min i Zimbabwe, som raskt ble til to – har fått meg til å tenke over hva jeg egentlig vil gjøre i framtiden. Det ene friåret fra studiene, som jeg til tider angret på at jeg tok, blir nå til to. Jeg stresser ikke lenger med å få meg en utdanning, det får jeg nok etterhvert. Akkurat nå er det så mye annet jeg vil gjøre – jeg vil se verden, jeg vil smake og lukte, jeg vil le og gråte, og jeg vil finne ut hva jeg vil.

Zimbabwe, Antelope Park, løvene og menneskene ga meg så mye mer enn jeg noen gang kunne forestilt meg – jeg gleder meg så inderlig til jeg skal tilbake!

Så ble det valentinsfeiring på meg allikevel, etter at valentinsdaten min til slutt våknet etter å ha forsovet seg i to timer. Men det er jo en del av sjarmen hennes, det må sies. Og det manglet ikke på kjærligheten – Kristina imponerte stort med å spandere baguett og cola, kjøretur til den mest romantiske plassen i Nordreisa, samtidig som jeg fikk nyte den nydelige sangstemmen hennes til en cd full av sanger vi lagde da vi begge var litt nedpå.

Kristina er gullego! ♥

Jeg har fått dilla på slike øredobber i det siste… begge er fra Glitter. 

Jeg har feiret den å så store valentinsdagen i Alta sammen med resten av familien – med shopping og tantebesøk. Koselig det, fikk til og med gavekort og goodie bag fra Bik Bok – sier jo ikke nei takk til sånt?

Akkurat nå sitter jeg å venter på valentinsdaten min, som var så snill å invitere meg med ut på et bedre måltid… men som jeg etter fire ubesvarte anrop mistenker har falt i søvn. Igjen.

Får tilbringe resten av kvelden sammen med min kjære PC da, som etter fire flotte år nå synger på siste verset. Åh, det er så kjedelig å investere i dyre ting som nye PC’er… Denne fikk jeg jo gratis!

Vil jo mye heller spare til jeg skal tilbake til Afrika i sommer!

]]> http://monsterfabrikken.wordpress.com/2012/02/12/obsessed/feed/ 0 tumblr_lsswocb12U1qevbnso1_500_large monsterfabrikken IMG_3761h http://monsterfabrikken.wordpress.com/2012/02/09/never-give-up/ http://monsterfabrikken.wordpress.com/2012/02/09/never-give-up/#comments Thu, 09 Feb 2012 14:47:41 +0000 monsterfabrikken http://monsterfabrikken.wordpress.com/?p=545 Fortsett lesing »

“And when they seek
to oppress you
And when they try
to destroy you,
Rise and Rise again
and again
Like The Phoenix
from the ashes
Until the Lambs
have become Lions
and the Rule of Darkness
is no more “

Må få rette en stor takk til Max MacAndrews på Underdawg i Tromsø, som var tålmodig og utrolig talentfull!

]]>

Jeg ble bedt om å skrive om Antelope Park for xplore, organisasjonen jeg reiste gjennom – noe jeg ble kjempeglad for, og begynte å jobbe med umiddelbart! Ukene etter at jeg kom hjem har derimot vært fulle av jobb, venninnebesøk, familiemiddager, Nintendo 64, Facebook og lange telefonsamtaler. Og når jeg endelig har tid til å fortsette med skrivingen, får jeg tidenes skrivesperre. Jeg sitter helt fast!

Problemet er vel at etter 2 måneder i Antelope Park, har jeg så mye å fortelle at det er vanskelig å fatte seg i korthet. Derfor har jeg også hatt litt vanskelig for å komme tilbake til bloggingen – delvis fordi jeg ikke vet om jeg har hatt lyst til å blogge mer, og delvis fordi jeg ikke aner hvor jeg skal begynne! Hvordan forklarer man sin livs opplevelse uten at det blir kjedelig å lese for andre?

Herregud, jeg må jo skrive en bok for å få med alt!

Veldig artig å leke med løvene, selv om de til slutt ble helt ville og hadde lyst å leke med oss også. De er jo så søte da – elsker dem!

Fikk også mitt første løvekutt på leggen i dag, da Penya og Paza løp forbi meg mens de lekte. Sånt som skjer det da!

Får ikke lastet opp bilder, det tar jo flere timer!!

Da har jeg vært på Antelope Park i over 2 uker, og jeg elsker det! Det er selvfølgelig grunnen til at jeg ikke har vært på internett, det er rett og slett ikke tid. Det er alltid noe spennende som skjer, og de aller fleste velger heller å være sosial enn å sitte på data. I tillegg er ikke internettet verdens raskeste, så det er en prøvelse bare å få lastet opp bilder!

Livet på Antelope Park er som sagt veldig bra – så bra at jeg har bestemt meg for å forlenge besøket mitt, hvis alt ordner seg med jobb og økonomi. Da blir jeg forhåpentligvis her til over nyttår! Men jeg har mange gode venner her som skal passe godt på meg i jula – så det trenger du ikke å bekymre deg for, mamma.

Har ikke tid til å laste opp bilder denne gangen, men det kommer nok! Kanskje om 2 uker?

I dag har vi fått mye info, fått se alle løvene de har her og vært på vår første Lion Walk med The Two L’s, Lewa og Laili. De er så fine! Gleder meg allerede til i morgen, da skal jeg ha min første Cub Sitting, hvor vi skal sitte sammen med løvene i 2 timer og bare slappe av.

Kan skrive mer en annen dag – nå er jeg snart fri for internett!